Blade Runner (1982)

Har akkuratt sett Blade Runner (DC) (1982) og er veldig usikker på hva jeg synes om filmen. Det visuelle var fantastisk. Virkelig elsker når man får filmer som visuelt virker 100% gjennomført, slik som denne. Men historien var vel egentlig ganske tynn. Ok han er en Blade Runner, men hva så?. Jeg klarte ikke leve meg så veldig inn i historien, og nærmest føle det samme som karakterene (ingen klar rød tråd). Men på en annen side så klarte jeg såvidt å sitte stille i store deler av filmen, der det var ulidelig spennende (scenene med Deckard og Batty mot slutten er noe av det beste jeg har sett.!!) Og til tider var det VIRKELIG skummelt. Jeg vurderte seriøst å skru ned lyden, fordi jeg var redd for å skvette litt vel mye (sier litt om hvor bra det er filmet også)

Så jeg er ikke sikker på hva jeg ender på. På den ene siden så har jeg lyst til å gi denne filmen en toppkarakter, men på den andre siden så er jeg usikker på om en film jeg føler ikke forteller hva jeg kan kalle en fullverdig historie fortjener toppkarakter. Må en film være perfekt på alle områder for å få toppkarakter, eller er det bare om man føler at denne filmen er “helt der oppe” som teller på hvilken karakter man skal gi?

The Golden Compass (2007)

Når jeg hørte at bøkene skulle filmatiseres ble jeg nærmest overlykkelig. Triologien er noe av det beste jeg har lest, og kommer nesten opp på nivå med Ringenes Herre. Og når castet ble offentliggjort så ikke det noe dårligere ut, da nærmest alle skuespillerne var folk jeg kunne ha positive forventninger til. Men når jeg nå endelig fikk satt meg ned for å se filmen, var det som møtte meg noe av det kjedeligste jeg har sett på lenge. Den klarte ikke å engasjere i det hele tatt, og hadde svært få scener som var virkelig spennende. Den hadde overhode ingen rød tråd, og klarte ikke å formidle denne fantastiske historien på en måte som er bøkene verdig.

3/10 for bra skuespill av Sam Elliott.

Topp 20 (Filmer)

En liste som dette er på en måte litt idiotisk. For når man har sett flere hundre filmer (kanskje tusen) blir det å lage en slik liste helt umulig. Det er alltid noen filmer som blir utelatt, fremfor andre. Men denne listen gir kanskje overblikk over hvilke type filmer jeg jevnt over liker. (Og ikke minst vil det bli svært underholdende for meg å se denne listen om noen år, da jeg sikkert har pløyet meg gjennom noen hundre tusen… filmer til , og nok har en litt annen oppfatning. Listen ville i hvert fall sett litt annerledes ut:

1. A Clockwork Orange (1971)
2. 12 angry men (1957)
3. Dr. Strangelove or: How I Learned to Stop Worrying and Love the Bomb (1964)
4. The Lord of the Rings: The Fellowship of the Ring (2001)
5. Festen (1998)
6. One Flew Over the Cuckoo’s Nest (1975)
7. Cidade de Deus (2002)
8. Before Sunset (2004)
9. The Deer Hunter (1978)
10. C’era una volta il West (1968)
11. Star Wars: Episode V - The Empire Strikes Back (1980)
12. Lost in Translation (2003)
13. Pulp Fiction (1994)
14. Scarface (1983)
15. Unforgiven (1992)
16. Garden State (2004)
17. Requiem For a Dream (2000)
18. Léon (1994)
19. The Fountain (2006)
20. Donnie Darko (2001)

(I litt tilfeldig rekkefølge)

Gattaca (1997)

Visste egentlig ingen ting om Gattaca, og hadde ikke hørt om den før jeg kom over den i forrige uke. Og det første som slår meg er hvor lite kjent denne filmen er i forhold til hvor bra den er. Denne fantastiske Sci-fi filmen grep meg fra start til slutt, og nektet å slippe taket. Er lenge siden jeg har blitt så grepet av en ny film jeg har kommet over. Det som er så fantastisk er at den er så dønn realistisk (i hvert fall føler jeg det). Den tar opp på en fantastisk måte hvordan verden kan komme til å bli når vi begynner å virkelig kunne fikse på vårt eget DNA, på en måte jeg ikke har sett i andre filmer. Ingen av de andre fremtidsrettede filmene jeg har sett, klarer jeg å tro på, unntatt Gattaca.

I tillegg til fantastisk historie og realisme, er det verdt å trekke frem skuespillet, av hovedrolleinnehaverne: Ethan Hawke og Uma Thurman og Jude Law. Samt de mange gode replikkene man finner underveis.

9/10 “Just remember, I was as good as anyone but better than most”

Sunshine (2007)

Sunshine er virkelig fantastisk film på alle måter, og den beste filmen jeg har sett av Danny Boyle hittil. Ikke bare var den ekstremt visuellt vakker, men filmen var også svært spennende. Til tross for en litt treg start (som er grunnen til at filmen ikke får 10/10) bygde den seg virkelig bra opp, og ble etterhvert ulidelig spennende. Klarte såvidt å se på til tider, og reiste meg og lente meg mot skjermen når disse vakre, dog enkle, solsekvensene lyste ut mot meg. Er lenge siden jeg levde meg slik inn i en film.

Karakter: 9/10

Duelists (1977)

The Duelist kan man si er en film om ære. Handlingen utspringer seg fra det året Napoleon kommer til makten og frem til hans fall når Louis XIV tar over makten. Vi følger de to soldatene D’Hubert og Feraud (Harvey Keitel), der sistnevte er fast bestemt på å duellere med D’Hubert og bekjempe han, på en tid der duellering blir mer og mer sosialt uakseptabelt. Vi følger de to, hvor de to stiger i gradene hver for seg, men hvor Fearud gang på gang oppsøker D’Hubert for å duellere han.

Det som er bra med denne filmen er at den på ingen måte overdrevet eller usannsynlig. Menneskene i filmen tåler ikke ti gangen så mye som vanlige personer, og når de sloss så er det på en måte som kan virke sannsynlig (må nesten si det på den måten, da jeg ikke vet hvordan en virkelig sverdkamp foregikk) Det er innimellom svært behagelig, da dagens filmer i altfor stor grad bærer preg av altfor store overdrivelser, og hvor alt skal gå så fort. Det blit litt som gammel vs. nye Star Wars filmer. Der finner jeg sverdkampene i de gamle filmene mye mer underholdende.

Nå høres jeg kanskje litt ut som en gammel gubbe, men noen ganger liker jeg filmer hvor ting går litt tregere, og hvor dialoger er en viktig del av filmen. Filmen lar oss virkelig leve seg inn i hovedpersonene, og spesielt Harvey Keitel gjør en god jobb. Helt fra starten av denne filmen begynner man virkelig å kjenne et “hat” mot hans karakter, en følelse svært få filmer får frem i meg.

Alt i alt en god film selv om historien kan bli litt tynn og forutsigbar noen ganger. Filmer hopper svært mye i tid, hvor en hver gang ser hovedpersonene i forskjellige situasjoner, og hvor de hver gang til slutt møtes for å duellere på en eller annen måte. Men det er kanskje ikke filmens hensikt å skjule dette, da filmen tross alt heter The Duellists.

Filmen skal forresten ha skryt for at en ikke kunnne forutse hva det ville ende med, samt at den har enn litt overaskende slutt.

Er svært usikker på karakter, men tror jeg ender ett sted mellom 7 og 8 av 10

Willkommen meine freunder…

Hei. Jeg har nå funnet ut at jeg skal lage en blogg der jeg hovedsakelig skal samle alle de annmeldelsene jeg skriver for bøker, filmer og musikk rundt omkring på forum, i aviser ect. Det vil også komme (antar jeg) innlegg der mine usannsynlig sterke meninger for det jeg brenner for kommer til uttrykk.

Så da sier jeg bare willkommen… også får jeg håpe dere fremtidige lesere får noe å glede dere over.