Dette var en av de første filmene jeg så etter at min interesse for film begynte å ta av; og den gang digget jeg den skikkelig. Men digger jeg den fortsatt? Ja jeg digger den fortsatt. Men den jeg sitter ikke igjen med følelsen av hå sett et mesterverk, slik som forrige gang.
Filmen syns jeg skildrer minoritets miljøene i forstaden til Paris på en god måte, og er en av få filmer som handler om akkurat dette jeg faktisk klarer å sitte å se på. La Haine er kanskje den enste filmen jeg vet om, som klarer å vise hvor håpløs deres fremtid ser ut på en ikke klisjéaktig måte. Dessuten illustrerer den veldig godt hvor lite de har å gjøre og konsekvensene av det, gjennom klokken.
Noe som også gjør La Haine så fornøyelig er de lange fortellingene som blir fortalt midt i filmen: Eksempelvis: Krigshistorien av den gamle mannen på do, og fortellingen om kjendisen på TV av den lille gutten.
Andre punkter ved filmen som er verdt å trekke frem er Vincent Cassel som her gjør en fabelaktig prestasjon
9/10
