AUDIONOM

Det er ikke til å komme utenom: Jeg blir like bergtatt av denne fantastiske filmen hver gang jeg ser den (så den for syvende gang på to år i dag). Musikken er på topp, skuespillerprestasjonene med: Bill Murray og Scarlett Johansson er på topp, og historien er ikke minst på topp. Denne filmen går under “feel good movies”, en type film hver som gang man ser de, får en til å føle seg bra (veldig individuelt hvilke filmer dette er fra person til person antar jeg).

Den har blitt kritisert for å være blant filmer som er kommet de senere årene som ikke handler om noe, eller han noen form for budskap: Klart den handler om noe! Den handler om vanlige personers små og store problemer og opplevelser i hverdagen. Og vi får simpelthen lov til å bare betrakte dette.

Det er greit at folk gjerne verdsetter meningsfylte, og dype filmer som Schindlers Liste og 2001 mer. Men iblant (eller oftere enn iblant for min del) trenger man filmer som ikke er så alvorlige, og som ikke tar opp de ”store og viktige” spørsmål og problemstillinger her i verden. For meg er Lost in Translation kremeksempelet på en slik film: Hverdagslig og vakker.

10/10. Og på min topp 20.

Liker også det faktum at den er en av få filmer jeg setter høyt, som også er regissert av en kvinne, selv om det ikke er en hvem-som-helst dette her da: Sofia Coppola.