The Duelist kan man si er en film om ære. Handlingen utspringer seg fra det året Napoleon kommer til makten og frem til hans fall når Louis XIV tar over makten. Vi følger de to soldatene D’Hubert og Feraud (Harvey Keitel), der sistnevte er fast bestemt på å duellere med D’Hubert og bekjempe han, på en tid der duellering blir mer og mer sosialt uakseptabelt. Vi følger de to, hvor de to stiger i gradene hver for seg, men hvor Fearud gang på gang oppsøker D’Hubert for å duellere han.
Det som er bra med denne filmen er at den på ingen måte overdrevet eller usannsynlig. Menneskene i filmen tåler ikke ti gangen så mye som vanlige personer, og når de sloss så er det på en måte som kan virke sannsynlig (må nesten si det på den måten, da jeg ikke vet hvordan en virkelig sverdkamp foregikk) Det er innimellom svært behagelig, da dagens filmer i altfor stor grad bærer preg av altfor store overdrivelser, og hvor alt skal gå så fort. Det blit litt som gammel vs. nye Star Wars filmer. Der finner jeg sverdkampene i de gamle filmene mye mer underholdende.
Nå høres jeg kanskje litt ut som en gammel gubbe, men noen ganger liker jeg filmer hvor ting går litt tregere, og hvor dialoger er en viktig del av filmen. Filmen lar oss virkelig leve seg inn i hovedpersonene, og spesielt Harvey Keitel gjør en god jobb. Helt fra starten av denne filmen begynner man virkelig å kjenne et “hat” mot hans karakter, en følelse svært få filmer får frem i meg.
Alt i alt en god film selv om historien kan bli litt tynn og forutsigbar noen ganger. Filmer hopper svært mye i tid, hvor en hver gang ser hovedpersonene i forskjellige situasjoner, og hvor de hver gang til slutt møtes for å duellere på en eller annen måte. Men det er kanskje ikke filmens hensikt å skjule dette, da filmen tross alt heter The Duellists.
Filmen skal forresten ha skryt for at en ikke kunnne forutse hva det ville ende med, samt at den har enn litt overaskende slutt.
Er svært usikker på karakter, men tror jeg ender ett sted mellom 7 og 8 av 10
